ugreit modus.

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Modus, den svenske krimserien basert på en roman av Anne Holt, markedsført av TV2 som «Den beste svenske krimmen på 40 år» – må etter min mening må være en av de dårligste svenske krimmer på 40 år. Både premisset for handlingen – en homofob mordersekt som, dersom du bestiller et mord av dem, påberoper seg «retten» til å ta livet av 5 andre – er, sammen med fremdriften så dum, full av tilfeldigheter, ulogiskheter og det jeg vil kalle «Narrehandling» at vi nærmest satt og vred oss beskjemmet  i godstolene hjemme hos oss  etterhvert som de økte i omfang mot slutten av serien. Dette, sammen med en svak karaktertegning av hovedrollene, en kvinnelig «profiler» man aldri trodde på fagkunnskapen til, og som kom frem til samtlige spor ved tilfeldigheter og fullstendig usannsynlige sammentreff, samt en politikollega som subbet rundt i handlingen og innimellom hadde sex med  profileren uten at vi noen gang egentlig forsto noe av hva politiarbeidet hans gikk ut på. Ikke å forglemme en totalt endimensjonal, «ond» massemorder som dreper i vilden sky uten at vi noengang forstår logikken i disse premissene heller.  Dette var rett og slett fullstendig bortkastet tid.  Norske Mammon (Sesong 2!) er etter min mening en  genistrek i sammenlikning. (Uten at det sier så mye her!). For ikke å snakke om britiske «London Spy» som for tiden går på dansk TV med omtrent samme problematikk. Her snakker vi TV-kunstkrim.