Terningkast-kriminalitet.

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Tidligere politileder Hanne K. Rohde er nå blitt krimforfatter og har tydeligvis ikke vært helt fornøyd med anmeldelsene av bøkene sine. Det skriver hun i hvert fall om i Aftenposten i dag, og mener bl.a. at kunstneren også bør bli hørt om sine intensjoner i en anmeldelse, slik at vedkommendes intensjoner ikke misforstås. Hun sammenligner bla. med rettsystemet, der også motparten blir hørt, og kritiserer at «Anmeldelsene er basert på en anmelder» og at «Bare en person har formell makt etter utgivelsen (-) Han eller hennes vurdering blir stående». Tidligere etterforsker som hun er, burde man vel kunne forvente at hun klarer å finne bevis for og avsløre at det som regel finnes FLERE anmeldere man kan forholde seg til. Og at SUMMEN av disse kanskje kan gi et rimelig godt bilde av forbrytelsen unnskyld kunstverket. Eller er dette bare enda et eksempel på inkompetanse i norsk politi ? (Terningkast 2). Og apropos forbrytelse; For øvrig mener jeg at Bjerke må gå.

Topp Jungelbok (Med Brando-parodi?)

Share on FacebookTweet about this on Twitter

JUNGELBOKEN. I går så jeg barnefilm. Og FOR en barnefilm. Man ble nesten som et barn igjen, og gledet seg over rent fantastisk «Jungeldesign» og dyreanimasjoner, alt visstnok konstruert i et studio – samt en spennende og innimellom rørende historie med en del sjokkeffekter som nok vil skremme de yngste. De skremte i hvert fall fruen. Regissør Steven Spielberg har «pimpet opp» finalen der Mowgli kidnappes til den enormt digre og tjukke apekongen Louie som bor i en gammel, skyggefull og dyster hule i en ruinby, noe som for oss voksne bringer tankene hen på en blanding av både King Kong og den smellfeite og skyggelagte Marlon Brando i slutten på Apocalypse Now. (Men det er kanskje bare min fantasi?) Nye Jungelboken er kanskje ikke fullt så sjarmerende som den gamle Disney-tegnefilmversjonen, men med en rekke toppskuespillere som dyrestemmene var dette imponerende underholdning for barn i alle aldre.

Og nå – fotball!

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Det går mot finale i årets Champions League. Hvem holder vi med ? Teorien er slik; Man holder alltid med laget som er nærmest oss selv. Både geografisk, og på andre måter. Spesielt når det gjelder landskamper. Er ikke Norge med, holder vi med England, Sverige eller et annet nordisk lag. Videre; I en kamp mellom Tyskland og et sydligere lag, holder vi med Tyskland. Så Frankrike, så Italia, så Spania osv. Vi holder (nesten) alltid med et stort europeisk lag mot et fra et annet kontinent. (Med mulig unntak for Brasil og Argentina). Og selvsagt fra denne planeten mot en annen. Lag fra gamle kommunistland eller muslimske land holder vi selvfølgelig ALDRI med. Hvorfor ? Det bare er sånn.Det blir ikke helt det samme med klubbkamper, selvfølgelig, da disse har spillere fra mange land. Klarte ikke å telle antallet nasjonaliteter på f.eks. Real Madrid i går. (Men det var muligens fordi jeg ikke forsøkte). Men teorien stemmer. Dette har jeg selv forsket på og skrevet om, så da må det være sant.

«Tysk Humor» endelig til sin rett.

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Trodde ALDRI at «Tysk humor» kunne bli viktig. Men i situasjonen med den tyske komikeren som lagde nid-dikt mot Tyrkias president Erdogan kan vi få en situasjon der «Alle verdens komikere» må på barikadene for ytringsfriheten. Uansett kvalitet på humoren. Vi kan i ytterste fall få en situasjon der en sketsj forandrer verdenssituasjonen, inkl. forholdet mellom Natoland. Og i hvert fall  situasjonen for flyktninger i Europa. Som vi sa i Brødrene Dal; Hva vil skje ? Dette blir spennende. Følg med, følg med!.

Hamsun på Speed. (National i går)

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Jeg er på ingen måte noen Hamsun-ekspert. Har bare lest et par av bøkene hans, men har alltid hatt følelsen av at Hamsun må leses mer med hjertet enn med hjernen. Jeg hadde dermed adskillige bange anelser da teppet gikk opp på Nationalteatrets generalprøve på Hamsuns «Mysterier» i går kveld, og avslørte et enormt monster av et «Industri-stillas» ispedd ulike «Bokser» med skuespillere i, plassert i forskjellige høyder på stillaset. Det er visst blitt populært med stillas-scenografi i det siste. Ref.bl.a. «Klassen Vår», der skuespillerne også svettet og peste mens de kravlet mellom de ulike stillas eller hylle-nivåene. Så også i Mysterier, der de stakkars skuespillerne kontinuerlig skrek, hoppet, krøp, rullet og klatret seg gjennom handlingen mens svetten silte, og der ikke minst «Den mystiske Nagel» i gul frakk brølte seg gjennom teksten i maskingeværtempo som om ikke forestillingens lengde på 3,5 timer (!) skulle rekke. Man kunne anta at denne hemmelighetsfulle Nagel, som nedlegger damer på løpende bånd i denne historien, skulle inneha en viss sjarm og belevenhet, noe den vanligvis så dyktige Jan Gunnar Røise dessverre ikke makter å få frem innen dette «Regikonseptet», breddfullt av dominerende regipåfunn som det er, og der skuespillerne for det meste roper teksten mot salen eller forbi hverandre i lange monologer. Regissør, og også ansvarlig for dramatiseringen Calixto Bieito, ser heller ikke ut til å ha stolt helt på at Hamsuns tekst var interessant nok, da han nesten uten unntak tar oppmerksomheten vekk fra den ved å la det skje merkelige ting i bakgrunnen mens det snakkes. Figurenes underbevisthet, antagelig. Heller ikke de øvrige skuespillerne fikk mange sjanser til å vise hva de vanligvis kan, da overspillet var konsekvent og opplagt instruert. Alternativt tilpasset katalansk temperament, der regissøren kommer fra. Det er mulig at det hele snur til den vakre, poetiske og underfundige forestillingen man kanskje hadde forestilt seg i 2. akt. Selv kapitulerte jeg etter 1. og gikk i pausen. Sammen med mange hoderystende andre. Men så er jeg jo heller ingen profesjonell tateranmelder. Bare glad i teater. Kanskje har jeg ikke forstått at dette er en etterlengtet, nødvendig og genial «Hamsunrevolusjon». For meg fremsto forestillingen som en masete over-regissert skolerevy, dessverre ikke særlig morsom heller. Sorry, National. (Basert på 1. akt av generalprøven).