BOMBEPOPULÆR.

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Jeg har ikke følt meg så populær i det siste som jeg kunne ønske. Lurer på om jeg skal finne noen å bombe ? Det virker jo for Putin og Hollande.

The Kinks på scenen igjen!

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Da jeg nylig var i London, fikk jeg heldigvis med meg Kinks-musical´en «Sunny Afternoon» – årets musical i London i fjor. Håret sto rett opp både på hode og de fleste andre steder på kroppen  da gutta på scenen dro i gang de første rå riffene til «You really Got me» og litt senere «All Day and all of the Night» så teatret ristet – og etterhvert kom alle de andre godlåtene fra denne supergruppa på løpende bånd.

(mer…)

JULEPLATE

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Jeg spiller juleplater fra 1. desember og tom. 2 nyttårsdag. Jeg lager mine egne, basert på et nøye vurdert utvalg låter lastet ned fra iTunes gjennom hele året. En i året. Jeg er gammeldags og brenner dem på CD, og lager eget cover. Den årlige juleplaten består av en «Stemningsfull» blanding av klassisk julemusikk, jazz og pop/underholdningslåter. Låtene kan være både helt nye, eller gode gamle, men kriteriene er at de skal ha et innslag av originaltet og selvsagt kvalitet innen sin genre. Jeg forsøker dessuten å unngå de aller mest kjente låtene – spesielt de amerikanske. Jeg er ennå ikke helt ferdig med å samle låter til «Årets Juleplate 2015» – så her er i mellomtiden fjorårets utvalg:Juleplate 14 2015-12-01 kl. 10.42.12

London. Teater. Nå.

Share on FacebookTweet about this on Twitter

TEATER I LONDON NÅ.

Man har vært i London. Og da har man også vært på teater. Nærmere bestemt på 4 forestillinger i løpet av et par tre døgn, hvorav 3 veldig bra – og et veldig rart.

THE PLAY THAT GOES WRONG var årets komedie i London i fjor. Og selv om man igrunnen skjønner hele handlingen før det begynner, moret jeg meg kongelig og gammeldags fra første til siste stund. Det dreier seg om et stykke i «Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe-sjangeren» – altså en krimparodi der levende og døde farer inn og ut av dører, ting detter ned og andre ting spretter opp, mordvåpen og bevis dukker opp og forsvinner like fort osv.

Før spillet settes i gang i det gamle herskapsinteriøret, og en publikummer fra salen har måttet hjelpe til med de siste forberedelsene på scenen – dukker «Regissøren» opp på scenekanten og forklarer at forestillingen «Murder at Haversham Manor» spilles av en «Lavbudsjetts-teatergruppe»  kjent fra tidligere forestillinger som Anton Tsjekovs «To Søstre» og Andrew Lloyd Webbers «Cat». Så er vi advart. Og dermed bærer det løs i erkebritisk stil og halsbrekkende tempo. Jeg trodde jeg hadde sett alt innen denne formen tidligere, men manusforfatter og ensemble klarte likevel å overraske meg positivt gang på gang. Som nordmann kunne jeg også med glede konstatere at skuespillernes diksjon var av distinkt Downton Abbey-kvalitet, og dermed null problemer å følge for folk med rimelig normal kjennskap til engelsk. Har du lyst på god gammeldags britisk krimfarse, må du få med deg The Play that goes wrong på The Duchess Theatre rundt hjørnet for The Strand.

Skjermbilde 2015-11-30 kl. 19.49.11

 

«Jeg heter Lars. Og jeg er blogger».

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Man føler seg unektelig nesten som et betroende AA -medlem skjønt man vel knapt kan skryte av å være spesielt anonym eller for den saks skyld spesielt alkoholisert. I hvert fall ikke nå lenger.  Men nå altså en blogger. Og hvorfor det?, kan man med god grunn spørre. Jeg som trivdes så godt på Facebook med mine mange små daglige kommentarer til både viktig og uviktig.

Men man er blitt overtalt av såkalte ytre krefter. Så får vi se om det er liv laga.

Min bloggspalte kommer neppe til å skille seg så mye fra mine FB-kommentarer. Min form er nå engang den korte replikk til medienes daglige nyhetsstrøm. Den lange og dype analyse overlater jeg til dem som foretrekker denslags. På samme  korte og uhøytidelige måte vil jeg gjerne dele hyggelige og evt. mindre hyggelige kulturopplevelser innen film, teater og musikk, temaer som står mitt hjerte nær. Og kanskje også bevege meg litt nedover «Memory Lane» når det gjelder min egen virksomhet med Lystad & Mjøen og KLM.