Gnistrende «Vrede» på Centralteatret. (Løp og kjøp!)

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Når man har sett en del teater, ser man en gang i blant hvordan skuespillerne ikke bare spiller rollene sine, men de ER personene de fremstiller, de identifiserer seg fullstendig med teksten de fremfører. De elsker rollen sin, de TROR faktisk på det de leverer, og ønsker inderlig at vi også skal tro dem. Akkurat slik føler jeg at skuespillerne har det i «Vrede» av Av Joanna Murray-Smith, i regi av Anders T. Andersen. Stykket handler om hvordan et øyeblikks dumsindig «Ungdomsopprør» fra sønnen og en kamerat, ryster en velfungerende, harmonisk akademikerfamilie med imponerende karrierer og politisk korrekte venstresympatier inn i grunnvollene, og fører til at mørke hemmeligheter fra fortiden dukker opp som skremmende spøkelser. Det handler om radikalisme, hatkriminalitet, personlig integritet, karrierer på spill og selvsagt – om raseri. Dette er dagsaktuelt teater, godt og tradisjonelt instruert helt uten regitricks eller forstyrrende påfunn, der tekst og personer settes i sentrum. Det hele i en setting jeg vil påstå de aller fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Og ensemblet spiller så det formlig gnistrer av dem. Jeg tror aldri jeg har sett Birgitte Victioria Svendsen eller Johannes Joner som guttens foreldre bedre. Også det andre foreldreparet (til sønnens venn), spilt av Helle Haugen og Petter Vermeli er lysende og har en komisk replikktiming mange komikere kan misunne dem. Det er nemlig også mye humor i alvoret i dette stykket, som jeg faktisk likte så godt at jeg vil si at skal du bare se EN teaterforestilling i år, se denne. Det er kanskje ikke nyskapende. Men det griper og engasjerer.