Kunst

STILLE PÅ STORSKOG.

Ingen flyktninger har kommet til grenseposten ved Storskog siste 5 døgn. Venstresiden er som alltid misfornøyd med det regjeringen får til, og mener man må hente dem i Russland.

JULEPLATE

Jeg spiller juleplater fra 1. desember og tom. 2 nyttårsdag. Jeg lager mine egne, basert på et nøye vurdert utvalg låter lastet ned fra iTunes gjennom hele året. En i året. Jeg er gammeldags og brenner dem på CD, og lager eget cover. Den årlige juleplaten består av en «Stemningsfull» blanding av klassisk julemusikk, jazz og pop/underholdningslåter. Låtene kan være både helt nye, eller gode gamle, men kriteriene er at de skal ha et innslag av originaltet og selvsagt kvalitet innen sin genre. Jeg forsøker dessuten å unngå de aller mest kjente låtene – spesielt de amerikanske. Jeg er ennå ikke helt ferdig med å samle låter til «Årets Juleplate 2015» – så her er i mellomtiden fjorårets utvalg:Juleplate 14 2015-12-01 kl. 10.42.12

London. Teater. Nå.

TEATER I LONDON NÅ.

Man har vært i London. Og da har man også vært på teater. Nærmere bestemt på 4 forestillinger i løpet av et par tre døgn, hvorav 3 veldig bra – og et veldig rart.

THE PLAY THAT GOES WRONG var årets komedie i London i fjor. Og selv om man igrunnen skjønner hele handlingen før det begynner, moret jeg meg kongelig og gammeldags fra første til siste stund. Det dreier seg om et stykke i «Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe-sjangeren» – altså en krimparodi der levende og døde farer inn og ut av dører, ting detter ned og andre ting spretter opp, mordvåpen og bevis dukker opp og forsvinner like fort osv.

Før spillet settes i gang i det gamle herskapsinteriøret, og en publikummer fra salen har måttet hjelpe til med de siste forberedelsene på scenen – dukker «Regissøren» opp på scenekanten og forklarer at forestillingen «Murder at Haversham Manor» spilles av en «Lavbudsjetts-teatergruppe»  kjent fra tidligere forestillinger som Anton Tsjekovs «To Søstre» og Andrew Lloyd Webbers «Cat». Så er vi advart. Og dermed bærer det løs i erkebritisk stil og halsbrekkende tempo. Jeg trodde jeg hadde sett alt innen denne formen tidligere, men manusforfatter og ensemble klarte likevel å overraske meg positivt gang på gang. Som nordmann kunne jeg også med glede konstatere at skuespillernes diksjon var av distinkt Downton Abbey-kvalitet, og dermed null problemer å følge for folk med rimelig normal kjennskap til engelsk. Har du lyst på god gammeldags britisk krimfarse, må du få med deg The Play that goes wrong på The Duchess Theatre rundt hjørnet for The Strand.

Skjermbilde 2015-11-30 kl. 19.49.11