Kunst

Og nå: Kultur!

Jeg har sett en prøveforestilling av Shakespeares «As you like it» (Som dere vil ha det) på National. (Snart premiere).
Et av hans minst interessante stykker, en såkalt «Lett komedie». Prøven varte i 3 timer og 15 minutter. Jeg forutsetter at man kutter minst et par timer før premieren. (Ingen «Komedie» tåler mer enn halvannen time) Forutsetningen for å godta «Konseptet» i dette stykket, er at man tror på at den kvinnelige hovedrollen (Rosalind) har kledd seg ut som mann, og at ingen (Heller ikke hennes elskede Orlando, idioten!) fatter det før finalen. Muligens gangbart på Shakespeares tid. Fullstendig døllt i dag. Det syntes antagelig regissøren også. Derfor har hun funnet på veldig mye rart, inkludert Bertine Zetlitz som, med et stort antall frisyrer og kostymer, henger i noen tau over scenen og synger noe vi ikke hører teksten til (!). VELDIG spent på de «Offisielle» anmeldelsene. TO BE (OR NOT TO BE) CONTINUED.

Høyre og Venstrehumor

Pratet litt med Espen Eckbo om humor forleden. Han lurte på om jeg drev på med noe «Aktivt» fremdeles, og jeg fortalte ham at jeg bedriver litt lett underholdning og mild sarkasme på FB nå og da. Og gjerne med litt høyrevinkling innimellom. «Men er ikke høyrehumor mye vanskeligere enn venstrehumor,?» spurte Espen. Jo, svarte jeg. Og akkurat som med ansatte i Forsvaret, er det nok derfor ingen tør å si kontroversielle ting i denne bransjen før man er pensjonert. Man har jo karrierer å ta vare på. Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at i underholdningbransjen regjerer venstresiden. Og slik bør det kanskje også være. I mange tilfeller benekter dessuten den samme siden at det egentlig finnes høyrehumor. De ler i hvert fall ikke av den. Men siden så godt som alle mine kolleger gjør en stort sett fortjenestefull innsats for venstresiden, må jo noen ta på seg drittjobbene også. Ellers blir det jo forferdelig kjedelig og ensidig i denne bransjen. Så jeg håper dere alle tilgir meg for at jeg ikke orker å være medlem av flokken som ikke klarer å finne på noe bedre enn til enhver tid å vitse om hvor ille Sylvi er.

YOGA TIL Å LE AV.

Før var det bare yoga. Man satt i 20 minutter med beina i kors, tommel og pekefinger mot hverandre og hadde fått et hemmelig Mantra» (Konsentrasjonsord) man skulle gjenta og gjenta inni seg. Det skulle virke avslappende, og jeg kjenner opptil flere som praktiserte og mente de hadde god erfaring med dette i en ellers stressende hverdag. Men ikke nå lenger. Som alltid når noe blir populært og det går an å tjene penger på det, går det inflasjon i tilbudene. Nå kan du nemlig fordype og samtidig strisvette deg helt uten mantra gjennom alternativer som Viryayoga, Bikramyoga, Hathayoga, Ashtangayoga, Kundaliniyoga, Yinyoga, Poweryoga, Kripaluyoga, Sivanandayoga, Iyengaryoga, S.A.T.S.yoga, Vinyasayoga, Anusarayoga, Viniyoga, Kundaliniyoga, Jivamuktiyoga, Somayoga, Acroyoga, Chakrayoga, Svaropayyoga, Tantra (Til Beate ?)-Yoga og nå altså det siste- Latteryoga. I hvert fall om man skal tro den latviske Yogainstruktøren hos Elisabet-sentret i Tromsø som fikk slippe til i NRK-radio i morges. I våre dager virker det som Yoga nærmest kan være hva som helst noen klarer å finne på. Og for det meste i en form for trim-sammenheng. Lite virker å være tilbake av den opprinnelige meditasjonsyogaen. I Latteryoga kan man f.eks. vagge rundt i lokalet på rekke som pingviner eller bevege seg på andre «Gøyale» måter mens man ler «Kunstig» – hvilket som oftest etter en stund gjør at latteren blir mer naturlig og man blir glad og avslappet. Ifølge reklamen skal 10 minutter Latteryoga tilsvare 30 minutters hard innsats på en romaskin. «En god latter forlenger jo livet» fastslo instruktøren i intervjuet. Lite visste vi i KLM den gangen at vi i virkeligheten bedrev en tidlig form for avansert Yogakurs. Og hvis noen fremdeles skulle være i tvil – Showscenen «Latter» på Aker Brygge i Oslo er i virkeligheten et Yogalokale.

Oslopakken som ingen forstår.

I dag vedtas Oslopakke 3 i bystyret i Oslo. I dagens Aftenposten har høyres Erik Lae Solberg og «Transportplanlegger» Paal Sørensen som ikke oppgir sin politiske preferanse to diamentralt motsatte oppfatninger av hva pakken består av og «Hvem som har vunnet» i kampen om saka. Førstenevnte mener svært bestemt at alt er omtrent som før, bare med noen utsettelser av enkelte strekninger og tvil om Mangelrudtunellen skal nedprioriteres og at det ikke på noen måte blir snakk om å reforhandle noe som helst i 2020, slik MDG hevder. Solberg på sin side, hevder at MDG i prinsipp fikk gjennomslag for «Alt» og kan være godt fornøyd. Vi andre som ikke har vært med på disse forhandlingene – hva -og hvem skal vi tro på? Trodde meningen med å ha politikere var at de på våre vegne skulle sette seg inn i sakene og opplyse oss ?. I dagens avis gjør disse to herrene sitt beste for det motsatte.

REVOLUSJON I GATENE !

MDGs forslag om bomstasjoner i bygatene må vel antagelig være det nærmeste vi kommer «Væpna Revolusjon» på denne siden av AKP m-l på 70-tallet. Finnes det i det hele tatt byer i verden som har noe slikt ? Implementeringen av et så radikalt forslag bør i det minste venter til etter neste kommunevalg slik at byens bileiere og transportsektor også kan få uttrykt sin hjertens støtte til dette. PS. Rushtidsavgift med høyere bomsatser, bilfrie soner i sentrum, nye og bedre lavutslippskjøretøy og bedre sykkelveier er vel og bra, men ikke ideologisk stormannsgalskap av et 4 % parti. Og er det rimelig at bare allerede tungt beskattede bilister skal betale for alle nye miljøtiltak?. De kommer jo hele befolkningen til gode. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til å uttrykke dette, men: Hvor er Raymond Johansen når man trenger ham ?
Hilsen pensjonist som begynner å bli stiv og støl både her og der og ikke ønsker å utsette seg for mer livsfare enn nødvendig ved å sykle rundt på el eller vanlig sykkel i isglatte vintergater og minus 20 for å handle.