Dykk i arkivet

Simon & The Saints

simon-the-saints

I min pure ungdom (ca. 17) dannet jeg bandet «Simon & The Saints» med Bobben Carling (Trommer), Knut Nes (Sønn av NRK-programdirektør Otto Nes), sologitar, og brødrene Haugstad på Bass og Rytmegitar. Vi spilte Beatles og Stones-repertoar, mest på skoler og slikt. Jentene hylte og jeg mistet stemmen etter hver konsert. Brukte ofte 4 maraccas slik jeg hadde sett Mick Jagger gjøre. Her øver vi i kjelleren hos Haugstadfamilien på Frøn. Karrieren var kort; Snart skulle jeg i militæret. Da jeg kom tilbake, var jeg erstattet av en engelsk vokalist og bandet kalte seg «Death Watch Five» og hadde et par konserter i Oslo som resulterte i såkalt «Oppløp» i gatene, med politihester og denslags involvert. Selv begynte jeg å skrive og synge viser og opptre på viseklubben Dolphins sammen med bla. Lillebjørn Nilsen og Ole Paus. Visene tok jeg opp også på min fars gamle Tandberg båndopptaker og sendte til Toto Osvold i NRKs radioprogram Natata, der de visstnok slo god an. (Jeg ble stadig bedt om å sende fler).  Derfra gikk veien til Polygrams platestudio, der jeg etterhvert (1972) spilte inn min første LP; «Singin´in the Brain», inspirert av min filminteresse og jobb som PR-mann i Warner Bros, Norge. Ganske stolt over hva slags backingband jeg fikk i studio; Hele Popol Vuh! Husker at Jahn Teigen stakk innom og spilte tamburin på noen opptak. Det var tider!

Brødrene Dal – Spektralplate – nå på Spotify.

Jeg er nettopp blitt orientert av en av mine FB-venner om at vår gamle Brødrene Dal-skive (LP) «Spektralplate» er lagt ut på Spotify. Ante ingenting om det. Vårt gamle plateselskap har ikke tatt seg bryderiet med å informere oss. Platen burde selvsagt kommet  i forbindelse med TV-serien om Spektralsteinene, men kom av ulike årsaker  ikke ut før flere år etter at serien hadde gått på TV (1982). Låtene var derfor heller ikke med i serien, men var «Inspirert av den»  – samt episoder fra andre B. Dal-serier. Den ble dermed heller ingen kommersiell suksess. Plata, som er noe så sjeldent som en «Storbandjazz-plate for barn i alle aldre»  er vel kanskje den flotteste og mest påkostete vi noengang laget i karrieren. Bortsett fra en låt (Brumunds Sang), skrev jeg alle tekstene, mens  alle melodiene var skrevet og produsert av Nissa Nyberget og arrangert for storband av Jens Wendelboe!  Og det var et formidabelt band og kor som var med; Sveinung Hovensjø, Paolo Vinaccia, Ole Marius, Melhus, Thor Andreassen, Svend Kalmar, Kjell Larsen, Arne Schulze, Brynjulf Blix, Fred Nøddelund, Jens Petter Antonsen, Arild Stav, Jens Wendelboe og Nissa selv i bandet. Hege Schøyen, Kari Gjærum, Anita Skorgan, Kari Svendsen, Asbjørn Håmo (Nissa) og Knut Ofstad i koret. For sikkerhets skyld la vi med  vår gamle  «Hitsingel» Torsken Kommer, samt signaturvignetten fra TV-serien bakerst på skiva. «Saker!» Som Audun Tylden pleide å si om denslags. Jeg er fremdeles veldig stolt av den selv også. Håper riktig mange av dere tar en lytt på Spotify.
Skjermbilde 2016-05-15 kl. 12.31.45

FRIGJØRINGSDAG-SATIRE.

8. mai. Frigjøringsdagen. Og også dagen da Knut Lystad og jeg, sammen med Andreas Diesen – i hine hårde dager, antagelig rundt 1976 – dukket opp på kvelden i NRKs ukentlige satireprogram «Hvad Nuh» med dokumentarfilmparodien «Gutta på Skauen» hvor vi i temmelig uskyldig (syntes vi selv) slapstick-stil tullet med nettopp den gjengen. Hver gang de skulle sprenge tyskerne, sprengte de seg selv isteden, igjen og igjen. Amatører som de var i vår versjon. Verre (eller bedre ?) var det ikke. En bagatell, tenker du kanskje. Men det tenkte ikke redaktørene i de landsdekkende avisene den gangen. Sjelden har noen relativt debuterende komikere blitt levnet mindre ære og fremtid i riksmediet (Bare 1 kanal på de tider!), og sjelden hadde programansvarlig Bjørn Sand og programleder Egil Teige fått gjennomgå mer. Nr. 1 på «Kjendistoppen» den uken ble sistnevnte også. Han som bare kom hjem fra Sri Lanka dagen før sendingen der han og fruen hadde vært for å hente sitt adoptivbarn. «Måtte disse herrene ALDRI mer få vise seg på TV-skjermen», skrev en rystet redaktør i en av landets største aviser over denne kunnskapsløse, respektløse og tvers gjennom elendige «humoren» på selveste frigjøringsdagen «Da folk kom hjem etter blomsternedleggelse på gravene og satte kaffen i halsen…» . Sketsjen skal senere  iflg. NRK-ryktene ha blitt «Låst ned i NRKs dypeste hvelv med påskriften «Må aldri mer vises». Og resten er historie.

«Rønning» Jon Niklas Rønning intervjuer humor-kolleger.

I ALL UBESKJEDENHET anbefaler jeg såkalt «Interesserte» å lytte til Jon Niklas Rønnings podcast «Rønning» på iTunes, der han presenterer timelange intervjuer med Tom Mathisen. Knut Nærum, Atle Antonsen, Øivind Blunck og altså – meg. Om livet og humoren. I all ubeskjedenhet. For egen del kan jeg vel legge til at det trolig er det grundigste og mest omfattende «Dokument» om min såkalte karriere noensinne. Fordi intervjueren både er fagmann selv. Og faktisk har betydelig kunnskap om – og interesserer seg seriøst for sine intervjuobjekter. Ikke mange journalister jeg har blitt intervjuet av gjennom årene jeg kan si det om.Skjermbilde 2016-03-18 kl. 20.58.03