BORKMAN PÅ NATIONAL.

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Den tyske regissøren Jan Bosse med ekspressiv og i perioder «Nestenmodernisert teatersport-versjon» av Ibsens John Gabriel Borkman om egoisme, knuste illusjoner, pengeproblemer og kamp om barnet, temaer man også kjenner igjen fra andre av forfatterens stykker. Det er både morsomt og til tider gripende. Marika Enstad og Laila Goody som de to kvinnene i den fallerte banksjefens liv, veksler mellom sårhet og slapstick. Borkmann selv, (Jan Sælid) imponerer også, både med komikk og dybde. Morsomst er den truende utfordreren til disse tre tragiske figurene; Fanny Wilton (Marian Saastad Ottesen, som spiller rollen i utagerende, forførende og fullstendig 2016-stil). Et lite minus for sønnen Erhardt (John Emil Jørgensrud) som har fått en regi på sin rolle som denne tilskuer ikke fant helt begripelig. Ellers bys det på adskillige scenografiske og regimessige overraskelser for publikum i løpet av forestillingen, ikke minst mellom 1. og 2. akt. Når man har levd en stund og sett veldig mye teater, kan man lett bli litt mett og trett av Ibsen. Men denne forestillingen var en original og svært underholdende versjon av forfatterens nest siste stykke. PS. Snakket med en gammel Nationalteater-veteran etter forestillingen. Han syntes det ble for mye tøys og tull. Det var kanskje derfor jeg likte den så godt (?)