About Lars Mjøen

Posts by Lars Mjøen:

Brødrene Dal – Spektralplate – nå på Spotify.

Jeg er nettopp blitt orientert av en av mine FB-venner om at vår gamle Brødrene Dal-skive (LP) «Spektralplate» er lagt ut på Spotify. Ante ingenting om det. Vårt gamle plateselskap har ikke tatt seg bryderiet med å informere oss. Platen burde selvsagt kommet  i forbindelse med TV-serien om Spektralsteinene, men kom av ulike årsaker  ikke ut før flere år etter at serien hadde gått på TV (1982). Låtene var derfor heller ikke med i serien, men var «Inspirert av den»  – samt episoder fra andre B. Dal-serier. Den ble dermed heller ingen kommersiell suksess. Plata, som er noe så sjeldent som en «Storbandjazz-plate for barn i alle aldre»  er vel kanskje den flotteste og mest påkostete vi noengang laget i karrieren. Bortsett fra en låt (Brumunds Sang), skrev jeg alle tekstene, mens  alle melodiene var skrevet og produsert av Nissa Nyberget og arrangert for storband av Jens Wendelboe!  Og det var et formidabelt band og kor som var med; Sveinung Hovensjø, Paolo Vinaccia, Ole Marius, Melhus, Thor Andreassen, Svend Kalmar, Kjell Larsen, Arne Schulze, Brynjulf Blix, Fred Nøddelund, Jens Petter Antonsen, Arild Stav, Jens Wendelboe og Nissa selv i bandet. Hege Schøyen, Kari Gjærum, Anita Skorgan, Kari Svendsen, Asbjørn Håmo (Nissa) og Knut Ofstad i koret. For sikkerhets skyld la vi med  vår gamle  «Hitsingel» Torsken Kommer, samt signaturvignetten fra TV-serien bakerst på skiva. «Saker!» Som Audun Tylden pleide å si om denslags. Jeg er fremdeles veldig stolt av den selv også. Håper riktig mange av dere tar en lytt på Spotify.
Skjermbilde 2016-05-15 kl. 12.31.45

Listhaug igjen!

Au da! Nå har Sylvi Listhaug foreslått noe igjen – som «Eksperter og fagfolk» Dagbladet gjerne konsulterer når det gjelder alt Listhaug foreslår, sikkert er sterkt uenige i – og som avisen øyeblikkelig slår opp på førstesiden. Hva hun har foreslått ? Det spiller ingen rolle så lenge Dagbladets «eksperter og fagfolk» øyeblikkelig ser det som sin fremste oppgave å skyte alle forslag fra Sylvi Listhaug og banden hennes ned. Okay da; Et forslag om å la immigranter lage lunsj i skolekantinene over hele landet. Høres OK ut for meg. Men det finnes sikkert tusener av motforestillinger om man bare leter godt nok. Og det gjør man gjerne når det gjelder forslag fra Listhaug. Men jeg hører jo ikke til de «Eksperter og fagfolk» Dagbladet gjerne konsulterer i slike saker.

FRIGJØRINGSDAG-SATIRE.

8. mai. Frigjøringsdagen. Og også dagen da Knut Lystad og jeg, sammen med Andreas Diesen – i hine hårde dager, antagelig rundt 1976 – dukket opp på kvelden i NRKs ukentlige satireprogram «Hvad Nuh» med dokumentarfilmparodien «Gutta på Skauen» hvor vi i temmelig uskyldig (syntes vi selv) slapstick-stil tullet med nettopp den gjengen. Hver gang de skulle sprenge tyskerne, sprengte de seg selv isteden, igjen og igjen. Amatører som de var i vår versjon. Verre (eller bedre ?) var det ikke. En bagatell, tenker du kanskje. Men det tenkte ikke redaktørene i de landsdekkende avisene den gangen. Sjelden har noen relativt debuterende komikere blitt levnet mindre ære og fremtid i riksmediet (Bare 1 kanal på de tider!), og sjelden hadde programansvarlig Bjørn Sand og programleder Egil Teige fått gjennomgå mer. Nr. 1 på «Kjendistoppen» den uken ble sistnevnte også. Han som bare kom hjem fra Sri Lanka dagen før sendingen der han og fruen hadde vært for å hente sitt adoptivbarn. «Måtte disse herrene ALDRI mer få vise seg på TV-skjermen», skrev en rystet redaktør i en av landets største aviser over denne kunnskapsløse, respektløse og tvers gjennom elendige «humoren» på selveste frigjøringsdagen «Da folk kom hjem etter blomsternedleggelse på gravene og satte kaffen i halsen…» . Sketsjen skal senere  iflg. NRK-ryktene ha blitt «Låst ned i NRKs dypeste hvelv med påskriften «Må aldri mer vises». Og resten er historie.

Om «Godhetstyranni» og nasjonalisme.

Det begynner sakte å sige inn på venstresiden at hensynet til nasjonen («Nasjonalisme») kanskje må gå foran innvandreres menneskeretter og FN-konvensjon. Kontroversielt, selvfølgelig. Men likevel. Og at det er et problem at nazister og ytre høyre har fått et eierskap til begrepet nasjonalisme som kompliserer den politiske debatten. Både Klassekampen (i går) og Dagsavisen i dag har interessante artikler rundt dette. Lars Trägardh i KK med overskriften «Nasjonen er ingen dårlig ide» : «-I den franske erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 står det : «All suverenitet stammer fra nasjonen. Ingen sammenslutning eller individ kan utøve noen autoritet som ikke kommer direkte fra nasjonen». Spørsmålet blir da i hvilken grad nasjonens suverenitet og individets rettigheter forsterker eller havner i konflikt med hverandre.(-) Flyktningekrisa viser at den tidligere latente spenningen mellom borgerrettigheter og menneskerettigheter (MR) nå har blitt høyst konkret; Flyktninger som påberoper seg MR, møter motstand fra dem som hevder at statsborgerskap er det viktigste. Offentlige og ideelle aktører må navigere i dette minefeltet. (-) Om grenseløsheten er den utopiske MR-tankens kjennetegn, er tanken om statsborgerskap basert på grenser og en mer jordnær forståelse av nasjonalstaten som et forsikringsselskap der statsborgeren arbeider, betaler skatt og dermed gjør seg fortjent til sine rettigheter.   (-) Veien fremover kan ikke handle om å ta avstand fra nasjonen og nasjonalstatens legitimitet (-) spesielt ikke siden all demokratisk politikk som har legitimitet, fortsatt eksisterer nettopp i nasjonalstaten». Og Sigurd Skirbekk i Dagsavisen (Som kommentar til Terje Tvedts artikkel om Godhetstyrrani): «Enkelte debattanter er så bundet opp i egne forestillinger om å representere det gode, at alle motargumenter blir oppfattet som onde, og dermed noe som bør bekjempes eller forties heller enn å undersøkes.(-) Resultatet av en human politikk uten korrigerende motforestillinger kan over tid føre til inhumane tilstander, i form av en overbefolkning i forhold til naturgitte ressurser. Overbefolkning kan i flere land føre til borgerkriger og til et press for emigrasjon. Folkevandringen til Europa vil neppe ta slutt fordi om krigen i Syria tar slutt. I sin bok Ondskans biologiske ursprung, skriver Gunnar Adler-Karlsson: «Rundt 2050 er vi 9 milliarder. Den dagen er det ikke lenger olje, mineraler, grenser, religion, makt eller annet som står på spill. Da er det krig for den grunnleggende overlevelse som gjelder».(Min overs.). I et slikt perspektiv kan fremtidige slektsledd komme til å se på vår generasjon som naiv og uansvarlig, og det selv om vi handlet ut fra idealer om det humane, det liberale og det gode. Det er ikke utenkelig at fremtidge generasjoner vil omtale ledende fortolkere i vår tid som «Godhetsterrorister»». (Utdrag fra de to artiklene). I Norge er vi i alle i det minste nasjonalister én gang i året; Nemlig på Nasjonaldagen. I Sverige tør de ikke det engang.

Om «Godhetstyranni» og nasjonalisme.

Det begynner sakte å sige inn på venstresiden at hensynet til nasjonen («Nasjonalisme») kanskje må gå foran innvandreres menneskeretter og FN-konvensjon. Kontroversielt, selvfølgelig. Men likevel. Og at det er et problem at nazister og ytre høyre har fått et eierskap til begrepet nasjonalisme som kompliserer den politiske debatten. Både Klassekampen (i går) og Dagsavisen i dag har interessante artikler rundt dette. Lars Trägardh i KK med overskriften «Nasjonen er ingen dårlig ide» : «-I den franske erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 står det : «All suverenitet stammer fra nasjonen. Ingen sammenslutning eller individ kan utøve noen autoritet som ikke kommer direkte fra nasjonen». Spørsmålet blir da i hvilken grad nasjonens suverenitet og individets rettigheter forsterker eller havner i konflikt med hverandre.(-) Flyktningekrisa viser at den tidligere latente spenningen mellom borgerrettigheter og menneskerettigheter (MR) nå har blitt høyst konkret; Flyktninger som påberoper seg MR, møter motstand fra dem som hevder at statsborgerskap er det viktigste. Offentlige og ideelle aktører må navigere i dette minefeltet. (-) Om grenseløsheten er den utopiske MR-tankens kjennetegn, er tanken om statsborgerskap basert på grenser og en mer jordnær forståelse av nasjonalstaten som et forsikringsselskap der statsborgeren arbeider, betaler skatt og dermed gjør seg fortjent til sine rettigheter.   (-) Veien fremover kan ikke handle om å ta avstand fra nasjonen og nasjonalstatens legitimitet (-) spesielt ikke siden all demokratisk politikk som har legitimitet, fortsatt eksisterer nettopp i nasjonalstaten». Og Sigurd Skirbekk i Dagsavisen (Som kommentar til Terje Tvedts artikkel om Godhetstyrrani): «Enkelte debattanter er så bundet opp i egne forestillinger om å representere det gode, at alle motargumenter blir oppfattet som onde, og dermed noe som bør bekjempes eller forties heller enn å undersøkes.(-) Resultatet av en human politikk uten korrigerende motforestillinger kan over tid føre til inhumane tilstander, i form av en overbefolkning i forhold til naturgitte ressurser. Overbefolkning kan i flere land føre til borgerkriger og til et press for emigrasjon. Folkevandringen til Europa vil neppe ta slutt fordi om krigen i Syria tar slutt. I sin bok Ondskans biologiske ursprung, skriver Gunnar Adler-Karlsson: «Rundt 2050 er vi 9 milliarder. Den dagen er det ikke lenger olje, mineraler, grenser, religion, makt eller annet som står på spill. Da er det krig for den grunnleggende overlevelse som gjelder».(Min overs.). I et slikt perspektiv kan fremtidige slektsledd komme til å se på vår generasjon som naiv og uansvarlig, og det selv om vi handlet ut fra idealer om det humane, det liberale og det gode. Det er ikke utenkelig at fremtidge generasjoner vil omtale ledende fortolkere i vår tid som «Godhetsterrorister»». (Utdrag fra de to artiklene). I Norge er vi i alle i det minste nasjonalister én gang i året; Nemlig på Nasjonaldagen. I Sverige tør de ikke det engang.