Terningkast-kriminalitet.

Tidligere politileder Hanne K. Rohde er nå blitt krimforfatter og har tydeligvis ikke vært helt fornøyd med anmeldelsene av bøkene sine. Det skriver hun i hvert fall om i Aftenposten i dag, og mener bl.a. at kunstneren også bør bli hørt om sine intensjoner i en anmeldelse, slik at vedkommendes intensjoner ikke misforstås. Hun sammenligner bla. med rettsystemet, der også motparten blir hørt, og kritiserer at «Anmeldelsene er basert på en anmelder» og at «Bare en person har formell makt etter utgivelsen (-) Han eller hennes vurdering blir stående». Tidligere etterforsker som hun er, burde man vel kunne forvente at hun klarer å finne bevis for og avsløre at det som regel finnes FLERE anmeldere man kan forholde seg til. Og at SUMMEN av disse kanskje kan gi et rimelig godt bilde av forbrytelsen unnskyld kunstverket. Eller er dette bare enda et eksempel på inkompetanse i norsk politi ? (Terningkast 2). Og apropos forbrytelse; For øvrig mener jeg at Bjerke må gå.

Topp Jungelbok (Med Brando-parodi?)

JUNGELBOKEN. I går så jeg barnefilm. Og FOR en barnefilm. Man ble nesten som et barn igjen, og gledet seg over rent fantastisk «Jungeldesign» og dyreanimasjoner, alt visstnok konstruert i et studio – samt en spennende og innimellom rørende historie med en del sjokkeffekter som nok vil skremme de yngste. De skremte i hvert fall fruen. Regissør Steven Spielberg har «pimpet opp» finalen der Mowgli kidnappes til den enormt digre og tjukke apekongen Louie som bor i en gammel, skyggefull og dyster hule i en ruinby, noe som for oss voksne bringer tankene hen på en blanding av både King Kong og den smellfeite og skyggelagte Marlon Brando i slutten på Apocalypse Now. (Men det er kanskje bare min fantasi?) Nye Jungelboken er kanskje ikke fullt så sjarmerende som den gamle Disney-tegnefilmversjonen, men med en rekke toppskuespillere som dyrestemmene var dette imponerende underholdning for barn i alle aldre.

Og nå – fotball!

Det går mot finale i årets Champions League. Hvem holder vi med ? Teorien er slik; Man holder alltid med laget som er nærmest oss selv. Både geografisk, og på andre måter. Spesielt når det gjelder landskamper. Er ikke Norge med, holder vi med England, Sverige eller et annet nordisk lag. Videre; I en kamp mellom Tyskland og et sydligere lag, holder vi med Tyskland. Så Frankrike, så Italia, så Spania osv. Vi holder (nesten) alltid med et stort europeisk lag mot et fra et annet kontinent. (Med mulig unntak for Brasil og Argentina). Og selvsagt fra denne planeten mot en annen. Lag fra gamle kommunistland eller muslimske land holder vi selvfølgelig ALDRI med. Hvorfor ? Det bare er sånn.Det blir ikke helt det samme med klubbkamper, selvfølgelig, da disse har spillere fra mange land. Klarte ikke å telle antallet nasjonaliteter på f.eks. Real Madrid i går. (Men det var muligens fordi jeg ikke forsøkte). Men teorien stemmer. Dette har jeg selv forsket på og skrevet om, så da må det være sant.