Venstrekonspirasjon ?

Den litt teite tapergjengen Odins Soldater og deres assosierte medlem, Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen må ha kommet som manna fra himmelen på venstresiden som har vært på defensiven en stund, og nå eltes de for alt det er verdt i alle FrP-kritiske medier. Og det er jo ikke få. Og var det ikke for at jeg ikke er noen tilhenger av konspirasjonsteorier, kunne man nesten trodd at de hettekledde nattevandrerne var funnet opp av venstresiden.

Politiske voktere

I dag var den kjente programleder og «Neppe-FrP-velger» Astrid Randen igjen løs i Politisk Kvarter, der APs Hadia Tajik og FrPs Jan Arild Ellingsen diskuterte hvorvidt «Odins Soldater» som bl.a. visstnok delte ut boller og brus til trøtt festungdom på vei hjem i Tønsberg sist helg – er et alvorlig samfunnsproblem eller ikke. Selvsagt er politiske nattevakter eller andre typer politiske voktere noe fordømrade tull, men man fristes likevel til å spørre seg om en gruppe unge mennesker ikledd f.eks. røde beret´er eller for den saks skyld nisseluer, og som f.eks. kalte seg «Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF)», eller noen litt røfft men likevel stilig antrukne (Shabby-chic) unge damer fra kroppsbygger-miljø som f.eks. kalte seg «Feministisk Initiativ» eller «Kvinnegruppa Ottar» og som vaket rundt i bygatene i Norge nattestid hadde møtt like mye kritikk (?).

Misbruk av Natos solidaritetparagraf.

Nå venter vi bare på en klar uttalelse fra Nato-sjef Jens Stoltenberg og gjerne Obama også om at dersom Tyrkia går inn i Syria med bakkestyrker og møter f.eks. russiske eller andre styrker som f.eks. går til motangrep, f.eks. inn i Tyrkia – så er det IKKE, gjentar IKKE – et angrep på en Natoland som utløser solidaritetsgarantien. Det er faktisk det motsatte!  Dessverre regner jeg med at noen politikere (og generaler) kommer til å klare å få det til å høres ut som et angrep på Tyrkia. Som de fikk det til da en gjeng banditter fløy inn i tvillingtårnene i New York den gangen. Eller da Putin sprengte de 2 leiegårdene i Moskva som ga ham påskuddet han trengte til angrepet på Tsjetsjenia. Det er mye rart politikerne ikke får til. Men vil de ha krig, så får de det nesten alltid til. (Del i vei da, folkens!)

Astrid Randen og uhildet journalistikk.

Det har lenge vært klart for de fleste at NRK-journalist Astrid Randen avskyr både regjeringen og i særdeleshet Fremskittspartiet. Men i dagens «Politisk kvarter» må hun ha overgått seg selv. Jeg tror Sylvi Listhaug ble avbrutt samtlige ganger hun forsøkte å fullføre et resonnement i flyktningedebatt med Kristelig Folkepolitis Knut Arild Hareide, som hun lot bable i vei. Det blir for øvrig bare tydeligere og tydeligere hvor viktig det er at dette dobbeltmoralpartiet i neste valg blir stemt vekk fra sin vippeposisjon, slik at ikke et 4 %-parti kan forsette med sin politiske utpressing av partiene som blir støttet av det demokratiske flertallet i landet. Om det er noe jeg selv forakter i politikken, er det politikere som hevder de har «Bedre verdier enn andre». Det er faktisk imponerende i seg selv at Listhaug i det hele tatt orker å stille i studio når hun helt sikkert vet hvilken behandling hun kan vente seg av Randen hver gang.Skjermbilde 2016-02-15 kl. 10.15.20

ugreit modus.

Modus, den svenske krimserien basert på en roman av Anne Holt, markedsført av TV2 som «Den beste svenske krimmen på 40 år» – må etter min mening må være en av de dårligste svenske krimmer på 40 år. Både premisset for handlingen – en homofob mordersekt som, dersom du bestiller et mord av dem, påberoper seg «retten» til å ta livet av 5 andre – er, sammen med fremdriften så dum, full av tilfeldigheter, ulogiskheter og det jeg vil kalle «Narrehandling» at vi nærmest satt og vred oss beskjemmet  i godstolene hjemme hos oss  etterhvert som de økte i omfang mot slutten av serien. Dette, sammen med en svak karaktertegning av hovedrollene, en kvinnelig «profiler» man aldri trodde på fagkunnskapen til, og som kom frem til samtlige spor ved tilfeldigheter og fullstendig usannsynlige sammentreff, samt en politikollega som subbet rundt i handlingen og innimellom hadde sex med  profileren uten at vi noen gang egentlig forsto noe av hva politiarbeidet hans gikk ut på. Ikke å forglemme en totalt endimensjonal, «ond» massemorder som dreper i vilden sky uten at vi noengang forstår logikken i disse premissene heller.  Dette var rett og slett fullstendig bortkastet tid.  Norske Mammon (Sesong 2!) er etter min mening en  genistrek i sammenlikning. (Uten at det sier så mye her!). For ikke å snakke om britiske «London Spy» som for tiden går på dansk TV med omtrent samme problematikk. Her snakker vi TV-kunstkrim.