Per Fugellis fiendebilder.

Det er jul, og når det er jul dukker jo alltid julenissen opp. Men ikke bare ham. Det gjør også den tilsynelatende evige høytidsfilosof Per Fugelli, slik han i dag gjør i Aftenposten. Vi må passe oss for ikke å skape oss fiendebilder. Ikke minst av muslimer, øser han raust av sin omfattende  livsvisdom. Vi skal ikke være naive og snillistiske og skal være et land med grenser, og vi kan ikke ta imot hundre tusen flyktninger, mener han også, noe han til sin store irritasjon visstnok er blitt rost av Fremskrittspartiet for å mene. Å bli omfavnet av Fremskrittspartiet er imidlertid «En skjebne verre enn døden» ifølge den samme julenissen, unnskyld, høytidsfilosofen. «Hvis vi møter dem med mistenksomhet, er det fare for at flere av dem blir radikalisert» fortsetter han. Altså muslimene. Eller var det FrP´erne ?  Mye som tyder på at det kan gå litt i ball med fiendebildene hos den alltid tilgjengelige høytidsfilosofen.

LULU I STORFORM!

THE LULU SHOW – Jeg har mange ganger hørt og lest at en del folk,  av naturlige årsaker kanskje særlig i finansbransjen,  mener at  penger kan være sexy,  men har egentlig ikke forstått det før jeg nylig så Hilde Louise Asbjørnsen presentere finanskrisen i knivskarp, het og sexy cabaretform på Centralteatret (Oslo Nye Teaters filial i Akersgata). Hvilken utvikling den dama har gjennomgått på få år!  I dag må hun være en av landets beste og proffeste entertainere både på scene og plate, med sikker og  utsøkt kunstnerisk kontroll hva gjelder både materiale, musikere og egen fremføring. Og ikke en underbukse i mils omkrets. Jo foresten. Hun har ikke så mye annet på seg enn småerotiske utgaver av nettopp undertøy  i større deler av denne elegante forestillingen. Ekstraforestillinger på The Lulu Show selges i disse dager. Løp og kjøp!

Karakterdrap er den nye satiren.

«Satire er blitt alt for vanskelig og tar for lang tid å lage», uttaler de to karene bak «5080 Nyhetskanalen» Markus Gaupås Johansen og Sturle Vik Pedersen, tidligere  kjent for å lage satire av høy kvalitet. «Derfor går vi, inspirert av komikerfavoritter som Odd Magnus Williamson og vennene hans  fra TKFN , isteden over til å satse på rent karakterdrap. På den måten er det også mye lettere å bli kvitt brysomme kritikere og folk vi ikke liker generelt, spesielt eldre komikere som ikke skjønner når de bør holde kjeft. Satire krever veldig mye mer  tankegang, tid og arbeid, og er det noe vi komikere er opptatt av nå om dagen, når humorkonkurransen er blitt steinhard kanalene imellom, så er det å lage mest mulig underholdning med minst mulig tankegang på kortest mulig tid for minst mulig penger. Sånt går selvfølgelig ut over kvaliteten på det vi leverer, men siden det virker som både dagens kolleger og publikum er blitt mye dummere de senere årene, er det antagelig ingen som merker det».

LOVFESTETE RETTIGHETER!

Regjeringen ved helseminister Bent Høie foreslår å lovfeste retten til å stå på VENTELISTE til sykehjemsplass. Altså ikke plass, men venteliste. Hvorfor ikke samtidig lovfeste retten til å skrive et brev der man søker om å få stå på en slik venteliste. Eller retten til å kjenne noen om sitter i en posisjon som avgjør hvem av dem på venteliste som får plass på sykehjem. Eller rett og slett lovfeste regjeringens rett til enda mer byråkrati ?

Gammelt språk gjenoppdaget av den norske komikeren O.M.Williamson.

Det måtte altså en norsk komiker til for å gjenoppdage det såkalte «Rennesteinsspråket». Språket, som karakteriseres ved til dels ubehjelpelig og svært grov ordbruk, var særlig på moten blant nazisympatisører ute og hjemme i den såkalte «Mellomkrigstiden», men forsvant nesten sporløst da nordmenn flest fikk bedre utdannelse i årene etter krigen. Ikke minst etter at  karakter for god oppførsel ble innført i barneskolen på 50-tallet, ble det nærmest  sosialt pinlig å bruke det. Mye tyder likevel på at mange år med god almenutdanning og satsing på saklighet og alminnelig høflighet både i skriftlig og muntlig språk etterhvert har blitt for kjedelig for enkelte, som nå ser sitt snitt til å grave frem igjen og gjøre bruk av fortidens levninger.